Stig Riise Pettersen

Your ePortfolio

Mer tøv om sjukelønn

Under tittelen «Skulkelønnsordning» onsdag 30. desember er Peder Sjo Slettebø fra Unge Høyre ute og synser friskt om den norske sjukelønnsordninga. Budskapet er at her «må» det kuttes – virkemidlet er mistenkeliggjøring av arbeiderklassen.

Fakta her er at NAVs tall for tredje kvartal i år viser at sykefraværet det siste året har økt fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det betyr at det nå er 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2001, da de første direkte sammenlignbare tallene er tilgjengelige. Rundt en tredjedel av økningen antas å skyldes svineinfluensaen. Og både i 2002 (7,7%) og 2003 (8,1 %) var sykefraværet høyere enn i år. Det forhindrer ikke Sjo Slettebø fra å friskt (?) påstå at det er «skulk» som er årsaken. Hvor har han det fra? Finnes det en eneste undersøkelse som kan gi belegg for at norske arbeidere «skulker» og at denne «skulken» er blitt dramatisk mye større?

Sjo Slettebø har tydeligvis liten erfaring fra arbeidslivet sjøl. Det er inen menneskerett å levere egenmelding. Dersom arbeidsgiver har mistanke om at arbeidere misbruker ordningen med egenmelding, har arbeidsgiver full rett til å be om at ALT fravær legitimeres med legemelding. Dersom Sjo Slettebø vet om noen som «skulker», bør han umiddelbart ta kontakt med vedkommendes arbeidsgiver og gi beskjed om at vedkommende misbruker ordningen. Det er helt unødvendig å gå til kollektiv avstraffelse av alle sjuke, fordi om noen (svært få) misbruker ordningen.

Også i Sverige er de sjuke blitt «for dyre». Der har høyreregjeringens tiltak begynt å gi effekter. Försäkringskassan (som omtrent tilsvarer norske NAV) regner med at rundt 16.000 personer som har hatt midlertidig førtidspensjon, blir tvunget over på sosialstøtte den nærmeste tiden. I Sverige – som statsministeren (og Sjo Slettebø?) har som inspirasjonskilde – har man altså lykkes å gjøre noe med statistikken over sykemeldte og uføre. Det er det motsatte av å gjøre noe med problemene med at folk blir syke – og for at folk som ikke kan arbeide for fullt skal finne en verdig og rimelig produktiv rolle i samfunnet.

Om vi nå holder oss i nærmiljøet – og ser på hvor «kostbare» de sjuke er, så kan jo Sjo Slettebø studere Haugesund kommunes årsmelding for 2008. Såvidt jeg kan lese ut av den, er Haugesund kommunes netto utgifter til sjukelønn (altså utgifter fratrukket refusjon fra NAV) på 45 millioner kroner. Det Høyre har sølt bort på finansspekulasjoner (jeg vil anta at Sjo Slettebø husker «Terra-saken»?) - er altså nok til å finansiere Hagesund kommunes utgifter til sjukefravær i 3 år. Er det arbeiderklassen som er problemet her, Sjo Slettebø?

Den norske sjukelønnsordninga er bygd på tillit. Mistillit er smittsomt og undergraver støtten til velferdsordningene. Høyres stadige mistenkeliggjøring og mistillit til de som skaper verdiene er en bombe under velferdsstaten.

Den samme Sjo Slettebø stilte også opp på TVHaugaland for å "presisere" sitt innlegg:

www.tvhaugaland.no/node/1154

Legg merke til diskusjonsteknikken. Hver gang en påstand blir avslørt, hopper Sjo Slettebø over til en ny påstand. Det blir ikke debatt av slikt - det er omtrent som å høre Jens diskutere sjukefravær med Magnus Marsdal.

Neste blogg: Om ekspertutvalgets anbefalinger til tiltak for å redusere sjukefraværet.



 

 

2 comments

Guest says

Dere knuste jo han Slettebø i debatten! Glimrende! F.eks. "Det trenger ikke venstresiden svare på, fordi det har Statistisk sentralbyrå svart på" - elegant!

Noen tanker om sykelønn:

1) Det at sykelønn plutselig er blitt et slikt sentralt tema selv om sykefraværet var høyere i 2002 og 2003, minner om det Paul Krugman skrev om Irak-krigen og det offentlige budsjettunderskuddet i USA (http://krugman.blogs.nytimes.com/2009/11/24/a-familiar-feeling/) (her har jeg satt inn noe fra sykelønnsdebatten): “There’s something disturbingly familiar about the current deficit hysteria (sykelønnshysteriet). There’s the way that fear, and a demand for action against a supposed threat (skulking), has spread despite the lack of any solid evidence to support it (korttidsfraværet er stabilt, totalfraværet var høyere i 2002 og 2003). There’s the way that many news stories seem to present only one side of the argument, and suppress or neglect contrary evidence [...].

And I suddenly realized what it is: it’s like the runup to the Iraq war, when all the serious people knew that (sykefraværet er et stort problem) Saddam was working on nukes and invasion was the only option, and anyone who pointed out that there was no evidence to that effect was a flake.”

Kort sagt: Noen bør forske litt på hva som er de sentrale debattema, og hvorfor de er blitt så sentrale. Gjelder dette mønsteret andre tema enn sykelønn? Gjelder det bare tema særlig høyresiden ønsker diskutert? Hvordan får høyresiden fram slike tema i debatten?

2) 100 % lønn under sykdom fører antakelig (men det er ingen selvfølge, dette må en forske på - kanskje fører karensdag o.l. til at folk som er halvsyke i mindre grad fører ansvar for å gå på jobb, siden de bærer kostnaden ved fraværet selv) til noe høyere sykefravær. Men dette er altså en pris en betaler, ikke bare for de sykes økonomi, men også for deres verdighet. En gjør det også fordi ulike jobber innebærer ulik belastning - og det er mest rettferdig at de som har de mest belastende jobbene, og kan bli syke pga. dette, ikke skal straffes for dette ved å få redusert sin livslønn. De burde heller bli premiert for ekstra-belastning og ekstra-sykdom (men blir det ikke, siden belastende jobber ofte er lavtlønnsjobber). En gjør det også fordi det virker sosialt utjevnende, siden lavtlønte er mest sykemeldt. Og disse tingene er langt viktigere hensyn enn det en antar en kan redusere sykefraværet med, ved å redusere sykelønna.

3) Hvis en reduserer sykelønna under langtidsfravær, vil det føre til at folk forsikrer seg mot dette. Men forsikring vil innebære at høytlønte betaler lavere forsikringspremie enn lavtlønte, fordi de er mindre syke (bl.a. fordi de har mindre belastende jobber). Det vil ha to effekter: For det første vil det føre til at høytlønte i større grad forsikrer seg enn lavtlønte. For det andre vil det blant de forsikrede enkelt sagt føre til at friske høytlønte betaler sykelønn for syke høytlønte, mens friske lavtlønte betaler sykelønn for syke lavtlønte. Men friske lavtlønte har jo egentlig ikke noe større ansvar for å betale for de mange syke lavtlønte, enn de friske høytlønte har (de har heller et mindre ansvar, siden de har lavere lønn). Likevel, slik blir det hvis noe av langtidssykelønna betales vha. forsikring. De høytlønte blir mao. gratispassasjerer som slipper å betale sin rettmessige del av "velferdsordningene" (hvor jeg da inkluderer forsikringsbetalt sykelønn i dette begrepet).

4) Produksjonstapet pga. fravær er ikke like stort som fraværet tilsier, siden det fører til at de som er på jobb reduserer dødtiden sin, til at de sykemeldte tar igjen mye når de kommer tilbake, og til at vikarer for sykemeldte jobber mer enn de ville ha gjort ved mindre sykefravær (fordi det ikke er tilbudet av arbeidskraft, men etterspørselen etter arbeidskraft, som bestemmer hvor mye arbeid som blir gjort).

16. mars 2010 00:26:58

Guest says


Det over var skrevet av meg, Ringo...

16. mars 2010 00:28:03

Add comment

 
Powered by: itslearning