Stig Riise Pettersen

Your ePortfolio

Mer subsidiering av kapitalen

Jeg har tidligere (www.itslearning.com/rfk/79172/blog/ ) tatt til orde for å legge ned Statens Pensjonsfond Utland.

Nå viser det seg at Statens Pensjonsfond Utland ikke er den eneste måten den norske staten setter offentlige midler i spill - eller stiller dem til disposisjon for finanskapitalen, om man foretrekker mer diplomatiske formuleringer.

Her om dagen ble jeg tilfeldigvis oppmerksom på en liten notis i Aftenposten. Notisen henviste til Norges bruttogjeld til utlandet - som hadde gått ned i følge Statistisk Sentralbyrå. Som erklært statistisk tvangsnevrotiker, måtte jeg sjølsagt sjekke dette. Og ganske riktig - hos SSB finner man dette: www.ssb.no/brutgjeld/ . Og det viser rett nok at Norges bruttogjeld har gått ned - men det store spørsmålet er: Er dette virkelig en "gladnyhet"? 

Denne tabellen viser at Norge har 138 milliarder i obligasjonsgjeld: http://www.ssb.no/brutgjeld/tab-2010-03-19-01.html 

Dette er dobbel subsidiering av finanskapitalen. For det første betaler Norge renter av lån vi ikke hadde behøvd å ta opp (eller er det noen som på ramme alvor mener at den norske stat virkelig har BEHOV FOR  Å LÅNE?). 

For det andre - som Wikipedia påpeker: no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon - obligasjoner er fritt omsettelige.

Altså: Staten låner penger vi ikke hadde trengt å låne gjennom lånedokumenter som er fritt omsettelige. Vi overfører penger til private spekulanter som deretter kan selge papirene videre og tjene enda mer. Vi vrir omsetningshastigheten i "finansmarkedet" opp enda et par hakk.

Og: Vi bidrar dermed til at krisen blir enda verre: www.etc.se/25918/nu-kommer-notan-foer-finanskraschen/ 

Når har regjeringen som kaller seg "rød-grønn" tenkt å gjøre noe med galskapen?

6 comments

Guest says

Fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Statsgjeld): "Statsgjeld er offentlig gjeld tatt opp av staten. Den norske stats gjeld var i 2. kvartal 2009 på 515 milliarder kr, og består hovedsakelig av statsobligasjoner (løpetid over 1 år) og statskasseveksler (løpetid under 1 år). Budsjetterte renteutgifter på statsgjelden for 2010 er 20,4 milliarder kr.

Den norske stat har overskudd på statsbudsjettet, hvilket betyr at gjelden kan nedbetales om ønskelig. Når den norske stat allikevel velger å ha gjeld er det for å opprettholde en stabil pengemengde (likviditet) og unngå deflasjon."

Hovedpoenget er mao. i siste setning. Jeg tipper den er feil, dvs. at det skal stå "inflasjon", ikke "deflasjon". Hvis staten betalte ned gjelden sin (dvs. kjøpte alle obligasjonene og vekslene), ville de som eide obligasjonene og vekslene, få mange kroner. Det ville øke pengemengden mye (forutsatt at dette gjøres på en måte som øker pengemengden, uten at jeg skjønner så mye av det), og det ville igjen føre til inflasjon.

I prinsippet ser mao. det å ha statsgjeld greit ut. Dermed er det selvfølgelig ikke sagt at alt slikt som foregår, er greit, i alle fall ikke i USA. Etter ca. 1 minutter og 15 sekunder i følgende video beskriver den uavhengige senatoren Bernie Sanders fra Vermont det følgende (slik jeg forstår det) (http://www.youtube.com/watch?v=9jXiu-SbxrA - dette er del 2, del 1 er her: http://upload.democraticunderground.com/discuss/duboard.php?az=view_all&address=385x443765): Wall Street-firmaer låner penger av den amerikanske sentralbanken til ca. 0.10-0.25 prosent rente. Disse pengene bruker de til å kjøpe statsobligasjoner, som gir dem 3.5-4 prosent avkastning på de samme pengene. Og så betaler de ut millioner av dollar i bonuser til sjefer, ansatte og aksje-eiere. Det hadde vært bedre om staten lånte disse pengene direkte fra sentralbanken for 0.10-0.25 prosent rente, og brukte de sparte renteutgiftene på helse osv., istedenfor at Wall Street-folkene bruker dem på luksusboliger o.l. Kan ikke forstå at det gjør noen forskjell for pengemengden, om pengene brukes på helse eller luksusboliger.

I alle fall, hvis en kan si det samme om noe av det som gjøres i Norge, er dette innlegget helt glimrende, så vidt jeg kan forstå. I så fall subsidieres bankene i Norge kraftig av staten/Norges Bank. Det behøver det i og for seg ikke å være noe galt i (så lenge bankene ikke sløser dem bort på gigantbonuser e.l.). Men det kan illustrere et poeng om subsidiering:

Offentlig ansatte (og de tjenester de yter gratis) er 100 % "subsidiert", bankene kan bl.a. på den ovennevnte måten være kraftig "subsidiert", bøndene er også kraftig "subsidiert". Men det er bare subsidieringen av bøndene som blir omtalt som subsidiering, dvs. som noe ikke helt legitimt. Staten kunne f.eks. ansette alle bøndene for å gjøre det samme som i dag for samme lønn som i dag, men plutselig ville bøndene ikke lenger være "subsidiert". Hva som er subsidiert e.l., sier mao. i og for seg ikke noe om hva som er fornuftig eller hvem som yter mindre enn de nyter e.l. For å få vite noe om hvem som nyter mer enn de yter, må en se på reelt hva de yter og hva de nyter, ikke på enkelte (av mange) pengestrømmer som tilfeldigvis kalles subsidier.

Ringo






10. april 2010 23:37:54

Pettersen, Stig Riise says

Såvidt jeg skjønner artikkelen i Wikipedia, er poenget her at hvis Norge kvitter seg med statsgjelda, vil dette redusere pengemengden - og dermed skape deflasjon. Om dette bygger på empiri, eller om det er en økonomisk teori, står det ingenting om. Skarstein har jo gjentatte ganger vist at mye av dagens økonomiske "vitenskap" er avanserte matematiske modeller uten særlig rot i virkeligheten. OECD har for eksempel en modell som viser at skatter senker "effektiviteten" i økonomien. I følge denne modellen skulle altså land med høyt skattenivå være "lavproduktive" og ha lav sysselsetting. Man trenger vel bare løfte nesen fra tastaturet for å konstatere at den empiriske forankringen av modellen er svak.
For øvrig ser det jo ut til at Norge gjør omtrent det samme som USA. Hvis renteutgiftene er på 20 milliarder, skulle jo dette tilsi at vi betaler nærmere 4% i rente. Avkastningen på "oljefondet" har vært på 2,75% - hvilket vil si at vi betaler mer for å låne inn enn gevinsten vi har av å låne ut (jeg betrakter "oljefondet" som et lån til spekulasjonskapitalen).
For øvrig har jo etc en glimrende oversikt over hvem som skaper og hvem som ødelegger verdier:
http://www.etc.se/28964/naerande-och-taerande/
Samme etc har også en grei artikkel om skattlegging av spekulasjonskapitalen:
http://efterarbetet.etc.se/29182/finanssektorn-maste-betala-sin-skuld/

Stig

11. april 2010 19:56:08

Guest says

I forrige kommentar tippet jeg at det var en feil i Wikipedia, og at det skulle stå "inflasjon", ikke "deflasjon", i følgende setning: "Når den norske stat allikevel velger å ha gjeld er det for å opprettholde en stabil pengemengde (likviditet) og unngå deflasjon."

Men jeg tok feil, "deflasjon" er riktig. Fra http://no.wikipedia.org/wiki/Deflasjon: "For å forstå hvordan pengemengden kan minke må man først forstå hvordan pengene kom i eksistens i utgangspunktet. Det skjer ved utlån, enten det er penger fra sentralbanken (kontanter), eller kreditt fra bankene. Penger er i all enkelthet et gjeldsbevis, og ved hver nedbetaling av lån vil derfor penger "forsvinne". Men fordi nye lån stadig taes opp er ikke endringene så merkbare med mindre det skjer noe som dramatisk ender balansen mellom disse to faktorene. Fordi ca 90% av pengemengden vår er kreditt fra bankene, forårsakes inflasjon/deflasjon hovedsakelig av banksystemet.
Deflasjon forårsakes eller forsterkes når: [...] Staten reduserer statsgjelden."

Jaja. Litt om ETC-artiklene:

Nærende og tærende: Jeg lurer på hvordan de har anslått verdien av det de ulike yrkene yter. Eksempel: Noen yrker er jo sånn at hvis bare noen få personer ikke gjør jobben sin, bryter nesten alt sammen sammen, f.eks. de som driver kraftstasjonene. Men betyr det at det disse gjør, har tilsvarende større verdi enn det andre gjør? Neppe, uten at jeg vet hvordan slikt bør verdsettes (eller om det "kan" verdsettes).

Fra Tobin-skatt-artikkelen: "Storbritannien har under nästan ett halvsekel haft en skatt på aktiehandel, som aldrig har skadat Londonbörsen (den lägsta skattenivån, 0,5 procent, fastställdes inte av socialister, utan av Margaret Thatchers regering)." Innebærer det at Storbritannia kan innføre en skatt også på valutatransaksjoner?

Fra http://en.wikipedia.org/wiki/Tobin_tax: "The possibility of a currency transaction tax for the UK was investigated by City of London firm Intelligence Capital, who found that a tax on sterling wherever it was traded in the world, as opposed to a tax on all currencies traded in the UK [dette gikk antakelig ikke å ha bare i UK fordi valutahandelen da ville flytte fra London], was indeed feasible and could be unilaterally implemented by the UK government.”

Apropos: Jeg kom over følgende kommentar fra en republikaner til en Krugman-spalte om dette - http://gregmankiw.blogspot.com/2009/11/is-tobin-tax-feasible_27.html . Krugman har ikke svart på dette, så vidt jeg husker. Men det avhenger kanskje litt av hvor høy Tobin-skatten er, om den fører til at valutatransaksjoner flytter ut av Storbritannia, eller ikke.

Ringo

18. april 2010 22:07:17

Pettersen, Stig Riise says

Kort om 3 ting:
Siden du nevner bøndene - og vi nå går inn i landbruksoppgjørstider: Etter min mening er bøndenes største ulykke at de insisterer på å være "selvstendig næringsdrivende". Hadde de stått sammen & vært mer solidariske, trur jeg de hadde oppnådd mye mer.
Når det gjelder inflasjon/deflasjon så trur jeg dette må være en levning fra "gamle dager". Når pengene lå i banken, var de ute av sirkulasjon - sånn at når man betaler ned gjeld (uten at noen andre låner tilsvarende) vil pengemengden i sirkulasjon bli lavere. Dagens penger består stort sett av 1 og 0 - og det bør derfor egentlig bare være av akademisk interesse hvor mange 1 og 0 som svever rundt i bankene, så lenge mengden av kroner som er i sirkulasjon er rimelig konstant. Eller skal det forstås som at Norge faktisk tar kroner ut av sirkulasjon når man nedbetaler gjeld? Utenlandsgjeld er vel ikke tatt opp i norske kroner? På den annen side: Hvis dette stemmer - bør det jo få konsekvenser for rentepolitikken. Hvis krona blir "for sterk", kan jo bare Norge ta opp litt utenlandslån & vips! så er problemet borte! I så fall vil jo det å ta opp utenlandslån kunne ses på som en investering - det svekker kroneverdien, og dermed økes "konkurranseevnen". Om det er tilfelle, ser jeg jo poenget i utenlandsgjeld. Men i så fall (om hensikten er å svekke krona) - er jo dette en subsidiering av industrien?
Når det gjelder Tobin-skatt, var vel poenget til Tobin at den skulle være lav. Hensikten var ikke å skaffe staten inntekter, men å stabilisere finansmarkedet. Slik jeg har forstått det, mente Tobin sjøl at satsen skulle settes så høyt at den tok motet fra spekulantene, men ikke så høyt at den hindret "funksjonaliteten" i finansmarkedet.

27. april 2010 09:26:41

Guest says

Når det er noe som er uklart (og ellers også!), er min erfaring at det beste er å tenke konkret, og stille "dumme" spørsmål. Her kan en f.eks. spørre om hva staten konkret gjør eller kan gjøre, når den skal betale gjelden sin. Et annet "dumt" spørsmål jeg har tenkt på, er: I USA-eksemplet ovenfor lånte Fed ut billig til banker o.l., som lånte pengene videre til staten ikke fullt så billig. Jeg foreslo at Fed i stedet lånte billig direkte til staten. Men en kan spørre - hvorfor kan Fed ikke trykke penger, og gi dem til staten? Jeg skjønner at det er begrenset hvor mye Fed kan gjøre dette - for hvis staten får mye penger på denne måten, og bruker dem, vil det føre til økt etterspørsel og høy inflasjon. Men hvorfor ikke gjøre det litt? Økonomien blir jo stadig større reelt sett, og trenger derfor mer penger - så hvorfor ikke kanalisere disse pengene til økonomien via offentlige utgifter? Inntrykket mitt nå er: Hvis Fed gjør dette, kan Fed ikke låne ut like mye til bankene som nå, siden det ville ha ført til stor pengemengde og høy inflasjon. Mindre utlån fra Fed til bankene, innebærer at færre personer/firmaer får banklån, dvs. at prisen (dvs. renten) på banklån går opp. Det er ulempen. Men fordelen er altså at en kan øke offentlige utgifter (uten å øke offentlig gjeld tilsvarende). Dette kan mao. for alt jeg vet kanskje være lurt som en generell politikk. Men kanskje særlig kan det være lurt i en situasjon som nå, hvor bankrentene i USA vel er svært lave, og "problemet" (så vidt jeg har forstått, stort forbehold her!) er at bankene ikke låner ut så mye som en skulle ønske (pga. svak låneetterspørsel eller at bankene ikke tør å låne ut til dem som vil låne, tipper jeg). Slik det er nå, kan det mao. se ut som om pengegaver fra Fed til staten kan gjennomføres uten at bankrentene øker (fordi de ikke vil øke før låneetterspørselen tar seg opp). Men - det er vel ingen som har foreslått slike gaver fra Fed til staten, og det er vel en grunn til det også.

Jaja. Ellers fant jeg det følgende på Arild Rønsens blogg (http://www.arildronsen.no/6689.html):

"Haugesund i elitedivisjonen (...)

Da stiller alt seg helt annerledes med Haugesund-gjengen som utgjør The Alexandria Quartet. I skrivende stund sitter de på flyet til London, der de akter å spille inn oppfølgeren til den flotte, selvtitulerte albumdebuten fra 2008. Skal man dømme etter opptredenen på Parkteateret, har vi mye godlyd i vente.

Bandet er klassisk oppsatt med to gitarer, bass og trommer – og da kommer det neppe som noen overraskelse at de befinner seg i Oasis/Beatles-tradisjonen. De skriver oppsiktsvekkende gode låter, er flinke til å kore, og er i besittelse av en rett ut sagt gudbenåda bassist! Dette må være det ”flinkeste” pop/rock-basspillet jeg har hørt på denne sida av Paul McCartney og Sting. Når så vokalisten har lagt seg til scenevaner i stil med Jarvis Cocker i Pulp og Liam Gallagher i Oasis – da er det bare å legge ut den røde løperen."

F.eks. denne synes jeg var fin:
http://www.youtube.com/watch?v=NI2_9a7CHPI&feature=related

Ringo

2. mai 2010 09:23:41

Pettersen, Stig Riise says

Alexandria Quartet er straight rock (og det som burde interessere deg, er at de gjør absolutt habile versjoner av Stones live).
Men Haugesunds (Norges?) absolutt mest habile bassist finner du her:
http://www.youtube.com/watch?v=VFh_PbhHYhk&feature=related
Eller her - i mye bedre lydkvalitet: http://www.youtube.com/watch?v=-c7i37Ja_vw&feature=related

11. mai 2010 22:53:21

Add comment

 
Powered by: itslearning