Stig Riise Pettersen

Your ePortfolio

Det er størrelsen det kommer an på!

 

I det siste har vi hatt tilløp til «debatt» om kommunestørrelse. Det startet med at ”Haugesunds Avis” bekymret seg på lederplass den 20. september. Grunnen til bekymringen var at Helga Pedersen fredagen før lanserte Arbeiderpartiets «debatt» om kommunestrukturen i Norge. Avisen bekymrer seg over at kommunesammenslåing nå skal gjennomføres ved en regelrett overkjøring av lokaldemokratiet.

Lørdag den 25. september fulgte ordfører Kyrre Lindanger i Bokn kommune opp med en saklig og faktafylt kronikk om kommunestørrelse i samme avis.

Interessant nok er verken lederen eller kronikken imøtegått av noen av sammenslåingsfundamentalistene. Grunnen til det er vel at det mangler argumenter FOR sammenslåing.


Bortsett fra at det sannsynligvis ikke blir noen «debatt» ut av det, syns jeg vi skal rette en takk til Helga Pedersen som nå tar bladet fra munnen og sier ting rett ut. Eller som hun skriver her (velferd.mittarbeiderparti.no/-/bulletin/show/596126_hvordan-skal-framtidas-kommuner-se-ut): ”Hvordan kan vi sikre at flere kommuner slås sammen?” Vårens ulne debatt om ”Samhandlingsreformen” var ikke egnet til å gjøre noen klokere – men nå kommer omsider grunntankene fram i klartekst.  

Samhandlingsreformen – slik den kommer til uttrykk i Stortingsmelding 47 (2008/2009) – handler IKKE om hvordan kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan samhandle. Den handler derimot om:

  1. Hvor store ”må” kommunene være for å kunne gi et ”godt nok tilbud”. Altså – hvor mange kommuner må slås sammen for at reformen skal kunne gjennomføres?

  2. Hvordan skal sjukehusstrukturen se ut? Altså – hvor mange lokalsjukehus må legges ned for at spesialisthelsetjenesten skal kunne bli ”mer spesialisert”.

  3. Hvordan kan helsetjenester i større grad markedsrettes? Altså – kommunene skal ”bestille” spesialisthelstjenester. Dette kan de enten gjøre hos helseforetakene, hos private aktører, eller hos seg sjøl.

 

Tilhengerne av kommunesammenslåing kan ikke støtte seg til noen som helst forskning som viser at det er en fordel med store kommuner. Sammenslåingsfundamentalistene - som Helga Pedersen - har en IDEOLOGISK OVERBEVISNING om at Norge har for mange kommuner. Fakta er i denne sammenhengen totalt uinteressant, til og med når fakta blir skaffet av statens eget direktorat for forvaltning (www.difi.no/artikkel/2010/01/offentlige-tjenester-i-norge-mye-bra-men-ogsaa-mye-aa-ta-tak-i).

 

 

At Helga Pedersen kløner det til ved allerede nå å begynne å snakke om tvangssammenslåing av kommuner, bør vi derfor sette pris på. Kanskje vi nå kan få en reell debatt om Samhandlingsreformen? Kanskje kan vi også håpe at Helga kløner til Samhandlingsreformen på samme måte som Thorbjørn klønet til EU-saken?

P.S.

Skulle du være i tvil om at små kommuner er mer demokratiske - se her: www.ssb.no/emner/00/01/20/kommvalg/tab-2008-01-04-07.html 

Og er du i tvil om at små kommuner driver billigere enn store kommuner - se her: www.ssb.no/kostra/stt/index.cgi

Og tror du at noen politikere som ønsker sammenslåing av kommuner kommer til å henvise til noe som helst faktagrunnlag - følg med i dagspressen!


 


 

 

 

5 comments

Guest says

At du setter ”debatt” i anførselstegn, synes jeg er morsomt, sånne programerklæringer er ofte mer flotte enn realiteten tilsier. Selv er jeg ikke belemret med kunnskaper om denne saken – men innlegget ditt gjør meg ikke mye klokere: Du kunne ha referert de viktigste poengene/faktaene i Kyrre Lindangers kronikk. Og, ”er du i tvil om at små kommuner driver billigere enn store kommuner - se her:”, og så kommer en henvisning til en av Statistisk sentralbyrås databaser. Her kunne du ha plukket ut noen illustrerende tall.
Jeg tror et generelt problem kan være det følgende: På den ene siden har en lokalsamfunnene, som ønsker penger (og dermed arbeidsplasser) fra staten/fylket. For å få det, vil de ha små kommuner, lokalsykehus, jordbrukssubsidier, sikkert også andre ting. Men dette kan føre til en bruk av statens/fylkenes penger hvor disse pengene gjør mindre nytte for seg enn de kan gjøre. Små kommuner kan føre til unødig mye byråkrati (min gjetning er mao. at store kommuner er billigst i så måte, men jeg kan altså ikke noe om dette) – i så fall kunne kommunesammenslåinger innebære mindre byråkrater og mer pleiepersonell i de samme lokalsamfunnene (gitt at lokalsamfunnene ikke fikk mindre penger av kommunesammenslåingene). Og da jeg jobbet på Folkehelsa, synes jeg å huske en sa at kvaliteten på sykehusbehandlingene ville gå opp om oppgaver ble overført fra lokalsykehus til større sykehus, fordi på et lokalsykehus får de så få tilfeller av hver lidelse inn per år, at de ikke får øvd seg nok på denne lidelsen. Da ville det være bedre med større sykehus, med mer spesialiserte avdelinger, hvor hver avdeling hver år fikk mange tilfeller å øve seg på (eller, føyer jeg til i denne sammenhengen, at hvert lokalsykehus spesialiserte seg på noen lidelser, og fikk pasienter med disse lidelsene fra andre distrikter). Tilsvarende med jordbrukssubsidier – hvis disse pengene ble gitt til lokalsamfunnet, istedenfor til bøndene, ville lokalsamfunnene kanskje finne bedre måter å bruke dem på, enn å investere i jordbruk (men slett ikke sikkert, jeg har ikke noe mot matproduksjon, tvert om).
Det jeg mener, er mao.: Anta (det er lettere sagt enn gjort …) at lokalsamfunnene ville være trygge på å få like mye penger, uavhengig av kommunestørrelse, sykehusstruktur og jordbrukssubsidier o.l. Da ville de kanskje innta andre standpunkter i disse sakene, standpunkter som kanskje ville føre til at pengene gjorde mer nytte for seg.
M.a.o.: Sentrale politikere bør kanskje prøve å skape et skille mellom to ting – størrelsen på beløpene tilført lokalsamfunnene, og hvordan disse pengene brukes. Så lenge det ikke fins noe slikt skille, vil lokalsamfunnene ønske de pengeanvendelsene som gir dem mest penger, nær sagt uavhengig av hvor mye nytte pengene gjør for seg. Men får en et slikt skille, kan en få en bedre ”debatt” (!) både om hvor store beløpene bør være, og om hvordan de bør anvendes.

23. oktober 2010 07:45:26

Guest says

Dette ble skrevet av meg, Ringo!

23. oktober 2010 17:42:33

Pettersen, Stig Riise says

Skal se om jeg kan finne et par illustrerende eksempler.
Men poenget her er at nesten uansett hvor i KOSTRA-tallene du ser, vil du se at de små kommunene driver billigere enn de store. Om de også driver bedre, er ikke lett å se ut fra KOSTRA-tallene. Men DIFI-rapporten gir entydig høyest score for kommunene under 5000 innbyggere. I den grad brukertilfredshet er et godt mål på kvalitet i tjenestene, er det altså de små kommunene som kommer best ut - og Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kommer dårligst ut.
Sammenslåing av kommuner gir ikke "synergieffekter" i form av mindre byråkrati - det gir tvert imot stordriftsulemper som fører til MER byråkrati - som Deloitte har dokumentert i forbindelse med kommunereformen i Danmark: http://www.deloitte.com/view/da_DK/dk/dinbranche/statreionerogkommuner/kommuner/arbejdsgangsanalyserogprocesoptimering/e017d87d79ffd110VgnVCM100000ba42f00aRCRD.htm
Men igjen - fakta preller sannsynligvis av på sammenslåingsfundamentalistene......

24. oktober 2010 20:38:56

Pettersen, Stig Riise says

P.s. når det gjelder sjukehus, så har Yngre legers forening (finner ikke linken) dokumentert at leger på små sjukehus har mer tid "på kniven" enn leger på store sjukehus. Hvilket vil si at leger på små sjukehus - når det gjelder GENERELL kirurgi - kan være vels så syktige som sine kolleger på store sjukehus. Når det gjelder mer spesialiserte tilfeller (sjukdommer som det forekommer under 100 tilfeller av pr. år i Norge), er det gevinster ved å sentralisere behandlingen. Med andre ord: Lokalsjukehus bør ha beredskap på generell kirurgi og medisin - store sjukehus bør ta seg av den høyspesialiserte behandlingen dersom vi ønsker "mest helse for hver krone" (en helt annen diskusjon er jo sjøldagt hvorvidt helsevesenet egentlig "produserer" helse.....)

24. oktober 2010 20:43:18

Guest says

Er det noe jeg føler meg sikker på, er det at sammenslåingsfundamentalistene har blikket stivt rettet på kassaapparatet (for å sitere hvordan en filmanmelder mente en film var laget), dvs. at de ønsker sammenslåinger fordi de tror det vil være billigere. Men ifølge KOSTRA-tallene er det altså slik at "de små kommunene driver billigere enn de store"? Pussig. Dette kan skyldes at store kommuner enkelt sagt er byer, mens små kommuner er på landet, og at det av en eller annen grunn er billigere å drive på landet enn i byene. Samtidig kan det være slik at om landkommunene blir større, vil de drive enda billigere enn i dag. Men hvis det er sånn at små landkommuner driver billigere enn store landkommuner, er vel det galt.

Mht. brukertilfredshet tenker jeg på i alle fall en grunn til at små kommuner scorer høyest: Lokalpatriotismen er mye større i små kommuner. Og jeg tror gjerne det er reelt også, f.eks. tipper jeg hjemmesykepleien vil fungere bedre på landet, fordi det er mindre og mer fleksible forhold, og pleierne og pasientene kjenner hverandre fra før, o.l. Men disse tingene vil ikke nødvendigvis bli dårligere av kommunesammenslåinger, det kan mao. være at det er på landet, ikke kommunestørrelsen, som gjør brukertilfredsheten høy.

Det du sier om lokalsykehus virker rimelig på meg. Men om grensen på 100 for når det er "gevinster ved å sentralisere behandlingen" - eller spesialisere behandlingen ved at ulike lokalsykehus spesialiserer seg på ulike ting: Ut fra et rent øvingsperspektiv (!) er det vel best om en lege driver med samme type pasienter hele tiden, og blir ekspert på akkurat denne typen pasienter. Og sett ut fra det isolert, bør nær sagt "alt" spesialiseres, uavhengig av antall tilfeller per år. Men andre hensyn, f.eks. reisavstand til sykehuset, gjør at spesialiseringen ikke kan være "total".

26. oktober 2010 23:59:58

Add comment

 
Powered by: itslearning