Stig Riise Pettersen

Your ePortfolio

De rikes diktatur

Den såkalte "finanskrisen" ruller videre. Etter hvert som tiden går blir det mer og mer tydelig at "finanskrisen" egentlig er en spekulasjonskrise. De fattige i USA som sliter/slet med sine huslån ble syndebukker for et globalt spekulasjonsregime hvor finanssektoren er fullstendig frikoblet fra produksjonen. At et system der penger skaper penger & der målsettingen er å kjøpe billig og selge dyrt til en eller annen dust som ikke aner hva de kjøper (som for eksempel Haugesund kommune) er dømt til å kollapse, forutså Lenin allerede for 100 år sia. 

Så langt ingen overraskelser. Det som imidlertid overrasker er politikernes håndtering av krisa. "Ingen" stiller spørsmålstegn ved mekanismene bak - og "alle" betrakter det som en selvfølge at de som har spekulert grovt har "rett" til å få de pengene de aldri har arbeidet for "tilbake". 

Verst ute er (foreløpig) Hellas. I dag melder Aftenposten at gresk statsgjeld blir "nedgradert" enda en gang www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4138145.ece - hvilket betyr at de som låner ut penger bestemmer at Hellas fordi de er fattige, skal være nødt til å blø enda mer for å "betale tilbake" penger som er lånt ut av finansinstitusjoner som var fullt klar over at investeringer i Hellas var risikable. 

Så er spørsmålet - hvor kommer de fra, pengene som Hellas og andre låner? Svaret er så snublende enkelt at det knapt er synlig i den vanlige debatten: Fra de rike. Som Aftenposten dokumenterer - noen har penger www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4137713.ece. Og disse pengene SKAL betales tilbake - koste hva det koste vil. At kapitalister ønsker å tjene penger og maksimere profitten er vel ingen bombe - men at politikere verden over faktisk går med på å legge hele samfunn i ruiner for at de rike skal få pengene sine, er vanskelig å forstå. Det dreier seg om folkevalgte som skal ivareta interessene til hele samfunnet - men det vi ser er et totalt knefall for de  rikes interesser. Som denne bloggen viser bilbo.economicoutlook.net/blog/ - så kommer det til å bli komplett umulig for Hellas å betale tilbake gjelda med de betingelser som EU og IMF stiller. Hellas blir et land som blir tvunget til å selge ut offentlig eiendom for ca. 400 milliarder, et land som fotsatt er et skatteparadis for de rike, og der store deler av befolkningen tvinges ned i fattigdom. Folkets lidelser er tydeligvis uinteressant for europeiske politikere - som Anders Borg: www.dn.se/ekonomi/borg-grekland-maste-spara .

Og Norge er også med - Oljefondet tjener grovt på andres ulykke: www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2039084.ece . Eneste trøsten i dette tilfellet er at Oljefondet gjennom stadig å pumpe mer penger inn i den spekulative finansbransjen bidrar til sin egen undergang. Min prognose: Innen utgangen av 2013 er Oljefondets "verdi" halvert - og da går det kanskje an å diskutere hvordan oljepengene skal investeres i realøkonomien?

Og hva så? Finnes det en vei ut av de rikes diktatur - eller må vi finne oss i at de som har snyltet på fellesskapet også skal få diktere vilkårene for samfunnsformasjonen? Som vanlig er Johan Ehrenberg klartenkt: dagens.etc.se/krönika/greklands-förlorade-år .

Ekte demokrati får vi ikke før kapitalismen er avskaffet. I mellomtida kan vi innføre reformer som begrenser de rikes skadelige innflytelse på samfunnet:

- Ta offentlige tjenester tilbake - ingen spekulasjonskapital inn i drift av skoler, barnehager, helsetjenester eller renovasjon.

- Reguler bankene - eller helst; Nasjonaliser dem (men det blir vel litt for mye sosialdemokrati for den regjeringen som kaller seg "rød""grønn")

- Aktivt arbeid for å avskaffe skatteparadis - i første omgang å trekke alle norske investeringer ut

- Avskaff Oljefondet - trekk pengene ut av spekulasjonsøkonomien og inn i realøkonomien (f.eks. til utvikling av grønn teknologi)

- Innfør Tobin-skatt på alle finanstransaksjoner

- Aktiv støtte til gresk, irsk, portugisisk og spansk fagbevegelse som slåss mot nedskjæringene 

 

 

10 comments

Guest says


”Ekte demokrati får vi ikke før kapitalismen er avskaffet.” Forfriskende at noen i disse tider da sosialismen liksom er oppgitt av alle, banner i kjerka mot selveste kapitalismen! Jeg har også tenkt noen kjetterske tanker i den gata i det siste. Det som inspirerte dem, var å se hvor ofte butikker på hjemstedet mitt går dukken, for så å bli erstattet av nye. En får inntrykk av oversysselsetting i butikkbransjen, og mye feilinvesteringer. Og selvfølgelig mye vondt for dem som mislykkes. Så en fristes til noe som er eller i alle fall virker mer rasjonelt - at folk er garantert jobb, at investeringene og arbeidskraften settes inn der behovene er størst (eldreomsorg og grønn energiteknologi, for eksempel) istedenfor i butikkbransjen, at grundere slipper å tape masse penger og arbeide seg i hjel, at inntektsfordelingen kan ”bestemmes” slik at mye ufornuft unngås, at lønninger ”bestemmes” slik at en kan oppnå full sysselsetting uten høy inflasjon, at fordelene ved konkurranse kan ivaretas ved konkurranse mellom offentlig eide bedrifter men hvor folk i alle fall slipper å gå og være redde for å bli arbeidsledige pga. dette (for store deler av befolkningen i dag er jo arbeidsledighet i praksis bare en teoretisk mulighet uten at de dermed blir late – hvorfor skal ikke alle kunne ha det slik), at folk i bygningsbransjen slipper å ta en uforholdsmessig stor del av byrden ved å bli ledige når ledigheten ”må” opp for å dempe inflasjonen uten at det så vidt jeg vet er noen annen grunn til det enn at økt rente er en enkel måte for myndighetene å øke ledigheten på.

Mye kan sikkert innvendes mot dette, men i alle fall: Det at ”sosialismen” ikke fungerte så godt i Sovjetunionen, Kina, Øst-Tyskland osv. før i tiden behøver ikke å bety at andre varianter av ideen ikke kan fungere andre steder. Ideen har kanskje størst sjanse til å fungere i land som for eksempel Norge, hvor ting generelt fungerer bedre enn i disse landene. Heller ikke kapitalismen har jo mye å skryte av i for eksempel Russland, jeg leste et sted at levealderen der gikk ned etter at kommunismen forsvant. Og Russland før kommunismen var jo heller ikke noe paradis.

Det å forby folk å starte bedrifter og selge ting, virker litt feil på meg. En stor del av befolkningen vil alltid være mot et slikt forbud, og slike grunnleggende ting bør være kompromisser mellom de ulike fløyene for å bidra til stabilitet (det er vel slik en tenker mht. for eksempel også pensjonsreformen, skattesystemet og utenrikspolitikken). Og en privat sektor vil innebære at ideer til produkter får muligheter til å komme fram på andre måter enn ved å bli godkjent av det offentlige – og det kan kanskje bidra til flere og bedre produkter. Mht. maktfordeling kan det kanskje også være en fordel med en privat sektor som en motmakt til den offentlige makten, uten at jeg vet nevneverdig om hva det innebærer. Generelt kan en privat sektor innebære mer mangfold, og det kan være en styrke, igjen uten at jeg vet nevneverdig om hva det innebærer. Det som virker bedre på meg enn å fjerne privat sektor, er et høyere skattenivå (kanskje med offentlig eide bedrifter for å øke konkurransen ved at de private bedriftene må kunne konkurrere med de offentlig eide for å overleve, og for å gjøre det lettere å bruke ressurser der behovene er størst framfor der hvor markedet ønsker å bruke dem), og en mer regulert privat sektor (for eksempel ved at lønningene i større grad bestemmes av det offentlige – for å kunne kombinere full sysselsetting med lav inflasjon).

Ringo

3. juni 2011 00:11:05

Guest says

Det glemte jeg: Jeg nevnte at en fjerning av privat sektor kan føre til for mye maktkonsentrasjon i offentlig sektor. Men det er jo en høyst hypotetisk bekymring. Den reelle bekymringen er den du peker på – at rike mennesker får uforholdsmessig mye makt. I USA er dette selvfølgelig et mye større problem enn i Norge, selv om for eksempel Rimi-Hagen gjør sitt beste for å redusere forskjellen. Joseph Stiglitz har en interessant artikkel om makten til de 1 % rikeste i USA, http://www.vanityfair.com/society/features/2011/05/top-one-percent-201105.

Ringo

3. juni 2011 09:17:47

Pettersen, Stig Riise says

Krugman har også skrevet mye bra om elitens makt og elitens tabber.
Når det gjelder russisk kommandoøkonomi er det mye stygt å si om den. Onde tunger ville ha det til at når fabrikken hadde som mål å produsere 5 tonn spiker i året, var det likegyldig om den produserte 1 spiker som veide 5 tonn, eller om den produserte spiker som faktisk var brukbare.....Slik jeg ser det, handler økonomisk demokrati om to ting:
a. arbeidernes kontroll over egen arbeidsplass
b. samfunnets kontroll over produksjonen.
Disse må balanseres. Det er flere gode eksempler på arbeiderstyrte bedrifter som har klart seg bra (også innenfor en kapitalistisk økonomi) - men de har ikke nødvendigvis den politiske kontrollen som trengs for å sikre en økologisk forsvarlig produksjon. Jeg tenker meg en ordning der samfunnet legger føringer for hvordan ting skal produseres og den enkelte bedrift organiserer seg internt slik at samfunnsmessige målsettinger blir nådd.

6. juni 2011 10:20:33

Guest says

Kommunisme på den russiske måten er det med rette vitset mye om. Men kapitalisme på den russiske måten kan jeg ikke huske å ha lest noen vitser om (bortsett fra kanskje en, om oligarker), selv om det nok også ville ha vært på sin plass!

Denne mangelen på vitser om russisk kapitalisme sier kanskje noe om hvordan vår kultur også har innebygd ”propaganda” om vårt systems fortreffelighet – nettopp den type ”propaganda” vi lett tror gjelder bare for diktaturer o.l. Jeg husker at på 80-tallet, før Berlin-murens fall, bemerket en (som ellers aldri sa noe politisk) på studentbyen litt frustrert: ”Vi ser jo ikke noe annet på TV om Sovjetunionen enn køer.” Det var et annet eksempel på ”propaganda” i vårt relativt frie samfunn.

Bare litt om køer: Køer innebærer bortkastet tid, og bør derfor vanligvis unngås. Men de har en fordel som neppe ble nevnt i noen av reportasjene fra Sovjetunionen: Køer innebærer at de som orker å stå i kø, får varen – ikke de som betaler mest. Og vilje til å stå i kø sier kanskje mer om hvor mye glede en har av varen, enn viljen til å betale – siden viljen til å betale påvirkes så sterkt av inntekten, mens ledig tid til å stå i kø kanskje er jevnere fordelt enn inntektene. Køer kan m.a.o. innebære at varene i større grad kommer til dem som har størst glede av dem.

En av årsakene til at kapitalismen har fungert så dårlig i Russland, er så vidt jeg husker ifølge ovennevnte Joseph Stiglitz i boka ” Globalization and Its Discontents” (http://en.wikipedia.org/wiki/Globalization_and_Its_Discontents) (som jeg ikke leste helt ut) at de fulgte høyreorienterte økonomers råd, og privatiserte for raskt (med bl.a. den konsekvens at for mye kapital ble samlet på for få og korrupte hender, så vidt jeg husker). Mer generelt har Berlin-murens fall osv. ført til en oppfatning av at det var høyresiden som hadde rett. Men i denne boka viser Stiglitz hvordan høyreorientert politikk har vært feilslått gang på gang – S&L-skandalen på 80-tallet så vidt jeg husker, Washington konsensus for politikk i bl.a. Latin-Amerika (husker ikke hva det gikk ut på), tidligere nevnte Russland-kapitalismen, og annet jeg har glemt. Men etter Stiglitz sin bok har jo finanskrisen kommet, som kom av bl.a. høyreorientert vegring mot regulering av finanssektoren. Og konsekvensene av finanskrisen er jo også blitt vedvarende, bl.a. pga. høyreorientert press for å begrense budsjettunderskudd. En viktig årsak til at den høyreorienterte politikken så ofte har slått feil, er nok at den har vært utformet ikke for å løse samfunnsproblemer, men for å tilfredsstille pengesterke særinteresser. Mht. det siste om budsjettunderskudd hadde Krugman en interessant spalte i dag (http://www.nytimes.com/2011/06/10/opinion/10krugman.html?_r=1&partner=rssnyt&emc=rss). I tillegg kommer jo at Richard Wilkinson har skrevet om hvordan høyreorientert politikk for store økonomiske forskjeller har negative sosiale konsekvenser (http://www.equalitytrust.org.uk/why). Så venstresiden har på mange måter egentlig fått rett. Hovedproblemet for venstresiden tror jeg er innvandring, både i Norge og Europa, til en viss grad også i USA, som får folk til å stemme høyreorientert. Bl.a. derfor tror jeg venstresiden bør, om mulig, prøve mer for å begrense innvandringen.

Ringo

10. juni 2011 19:36:23

Guest says

Bare en tilleggsmerknad etter besøk i en leketøysbutikk: Noen leker er svært billige, mens andre er mistenkelig dyre, dvs. at de åpenbart er dyrere enn kostnadene tilsier. En del av dette skyldes at de utnytter kjente navn som Pokemon o.l., men noe kan også skyldes utnytting av at konkurransen ikke er så sterk som den bør være. Offentlig eid leketøysproduksjon og/eller leketøysbutikker som ikke tar høyere priser enn det kostnadene tilsier, kan øke konkurransen. Et annet eksempel er eiendomsmegler bransjen, det er jo fenomenalt hvilke priser de tar for å trykke opp prospekter og holde noen visninger o.l. Hvis en offentlig etat hadde tatt slike gebyrer, ville VG aldri ha sluttet å skrive om galskapen. Et tredje eksempel er private barnehager. Hvorfor aksepterer vi at folk tar ut milliongevinste pga. svak konkurranse i andre bransjer, når vi ikke aksepterer at dette gjøres i barnehagebransjen? Det er mye snakk om at offentlig sektor trenger konkurranse fra private aktører, og det kan det sikkert være noe i, men det kan også være noe i det motsatte, at private firma bør få konkurranse fra offentlige firma/etater for at konkurransen skal bli så hard som den bør være.

Ringo

18. juni 2011 23:37:38

Pettersen, Stig Riise says

Høyre ønsker tydeligvis å frata privat sektor konkurranse fra det offentlige:
http://e24.no/kommentarer/spaltister/staten-boer-selge-aksjer/20070003
I tillegg til å være et usedvanlig teit forslag når staten svømmer over av kapital som den ikke aner hvordan den skal bruke (også kjent som "oljefondet") vil altså Høyre selge ut enda flere verdier for å plassere kapitalen i - ett eller annet????? Som eksempel på hva staten burde selge seg ut av, nevner Erna Flytoget. Enda mindre kontroll over kollektivsystemet er altså Høyres oppskrift på et framtidsrettet valg for staten?????
Imens tikker det inn meldinger fra andre steder i Europa der kapitalens jerngrep strammes rundt folket. I Hellas:
http://e24.no/makro-og-politikk/hellas-henter-ultrakorte-penger/20071488
I Spania:
http://e24.no/makro-og-politikk/spania-solgte-statsobligasjoner-for-3-milliarder/20071486

Og snart kommer vel Portugal og Irland også.
Hvorfor stiller ingen "ansvarlige media" spørsmål om hvor disse milliardene kommer fra, og hvilken effekt denne utpressingen av det politiske sytemet får?

21. juni 2011 12:28:04

Guest says

Disse landene burde vel i stor grad la være å betale sin og sine bankers gjeld, og heller la kreditorene ta konsekvensene av at utlån ikke er risikofritt. Og kreditorene tåler vel sånne tap adskillig bedre enn folk flest i disse landene, som er uskyldige ofre.

En merknad om det jeg skrev ovenfor: Jeg skrev at manglende konkurranse kan føre til for høye priser. Jeg har tenkt på at denne mangelen på konkurranse slett ikke er noe unntakstilfelle, men gjelder nesten alltid - i følgende forstand: Hvis en selger ikke mister alt sitt salg ved å øke prisen, vil dette føre til at han setter prisen høyere enn det kostnadene tilsier, og salget av selgerens vare blir da mindre enn det bør være. Offentlig eide bedrifter kan instrueres om å hold prisene sine på på det nivået konstnadene tilsier, og dermed presse de private til å gjøre det samme.

22. juni 2011 22:50:24

Guest says

En ting til: En annen måte "kapitalismen" kan føre til for høye priser, er asymmetrisk informasjon (som ovennevnte Stiglitz har jobbet med, han fikk visst Nobelprisen for det). Jeg vet ikke hva det innebærer, men tipper at eiendomsmeglere er et eksempel på dette: Kundene "må" ha den beste megleren fordi det betyr så mye for prisen de får for huset sitt. Da er det ingen vits for meglerne å sette ned prisene sine, fordi det bare vil føre til at kundene tror at de er så billige fordi de gjør så dårlig jobb, og da får de ingen kunder. Dermed bortfaller priskonkurransen, og resultatet er skyhøye meglerpriser.

22. juni 2011 23:12:13

Guest says

En ting til om betaling av gjeld: Dette handler jo ikke bare om hvem som skal ha de pengene som skyldes, men også om at det enkelt sagt koster 100 kroner for disse landene å betale tilbake f.eks. 20 kroner, dvs. at kostnadene ved tilbakebetaling er urimelige. Krugman har en figur i dag som viser dette for Argentinas del, http://krugman.blogs.nytimes.com/2011/06/23/dont-cry-for-argentina/

Ringo

23. juni 2011 21:19:33

Pettersen, Stig Riise says

Jeg kjenner heller ikke Stiglitz så godt, men har forstått det slik at teorien om "asymmetrisk informasjon" er et spark på leggen til nyliberalistene. Vanlig økonomisk teori skal tilsi at alle gjør rasjonelle valg ut fra den gitte informasjon man har. Dermed skal markedet fungere "perfekt". Alle skal f.eks. velge strømleverandør ut fra kunnskap om hvilken leverandør som til enhver tid leverer best pris. Alle skal handle i den butikken som gir best pris i forhold til den kvaliteten man ønsker osv. Stiglitz har (såvidt jeg har skjønt) fått Nobels minnepris for å påvise det banale faktum at i et marked er det alltid "noen" som ha rmer informasjon enn andre - og det er ikke tilfeldig hvem disse "noen" er. Det betyr at "noen" alltid kan manipulere markedet og/eller skaffe seg urimelige fordeler (er ikke helt sikker på hva "rimelige fordeler" er......) fordi de sitter på informasjon som "alle" burde ha hatt.

For øvrig er etter mitt skjønn Lemmy den som har den beste løsninga på finanskrisa:

http://www.youtube.com/watch?v=OvzePsDYv7k&feature=related

4. juli 2011 13:40:56

Add comment

 
Powered by: itslearning